Pano Kapp Verdes bunad 1
av Olav Aalberg, oppdatert februar 2006
kontakt: badiu ”at” tabanka.no
Kapp Verde utviklet særegen stil
Skal du ta med deg bare én suvenir hjem fra Kapp Verde, noe som du ikke finner maken til noe annet sted i verden, må det bli en pano. Disse håndvevde "teppene" var en uunngåelig handelsvare på 16-og 1700-tallet. Nåde den kaptein som ikke gjorde en stans på Kapp Verde for å handle panoer før han handlet slaver på kysten! Ingen pano, ingen handel! Kongene på kysten ville være flott kledd og ingen var bedre kledd enn den som var kledd i pano fra Kapp Verde.
Portugiserne
importerte tidlig bomull til Santiago og Fogo, og slaver satt til å lage
pano, slik de var vant til fra Guinea-Bissau. Den første referansen til
pano finnes i et brev fra så tidlig som i 1517. Hovedsakelig var det
folkegruppene mandjak, papel og mandingo fra Guinea-Bissau/Senegal som
laget slike pano. Portugiserne introduserte senere mønstre inspirert fra
deres møte med araberne hjemme, og bruken av Kristuskorset. På Kapp Verde
utviklet det seg en standard bredde og lengde på tøystykkene, som avviker
en del fra de brukt på fastlandet.
Flere typer pano
En pano består alltid av seks vevde tøystykker. Mønstrene deles inn i hovedgrupper;
-
pano singelo
-
pano chã
-
pano agulha
-
pano d´bicho
-
pano d´obra
Bomullen ble farget med et lokalt fargestoff, en plante kalt anil (på kreolsk urzela). Bladene fra planten samles inn når de har fått riktig grønnfarge, knuses i morter og tørkes i klumper. Blått og hvitt var derfor den vanligste kombinasjonen, men sort og hvitt var også vanlig. I dag er det vanskelig å finne lokalt produsert bomull - det meste må importeres. Fargingen skjer heller ikke i særlig grad lokalt. Urzela lukter sterkt og kvinnene som farger, vil helst slippe å arbeide med stoffet.
Slik bæres en pano
En pano er for kvinner i det indre av Santiago som bunaden er for oss. Den bæres på markedsdager og til alle høytidsdager. En pano bæres slik dere ser på bildene og slik ble den også båret for 100 år siden. Det er lenge siden de ble båret som en slags kappe/sjal/bukse på Kapp Verde, slik vi kan se ashantikonger i Ghana bære sine klær. Kvinnene sier det støtter opp magen. I tillegg blir det en fin plass å gjemme penger, og man er alltid forberedt på å kunne bære et barn på ryggen, eller verne seg mot regn eller kald luft oppe i fjellet!
Kapp Verde utviklet særegen stil
Veveteknikken er kjent over hele Vest-Afrika, og måten å sette sammen en pano av seks stykker er også temmelig vanlig. Det som skiller panoer fra Kapp Verde (og Guinea-Bissau) fra alle andre, er den avanserte teknikken, de intrikate mønstrene og størrelsen på stykkene. Mønstrene er en blanding av kristne motiver, særegne vest-afrikanske, og mønstre hentet fra islamske områder i Nord-Afrika.
Vil du lese mer?
-
Carreira, António: Panaria Cabo-verdeano-Guineense. Instituto Cabo-verdeano do livro, 2 utg. 1983.
-
Gilfoy, Peggy Stoltz: Patterns of Life: West African Strip-Weaving Traditions.
-
Lamb, Venice & Alastair : West African Narrow strip weaving
-
History, design, and Craft in West African Strip-woven Cloth (papers presented at a symposium organized by the National Museum of African Art, Smithsonian Institution, published 1992)
-
Mesquitela, Isabel Borges Pereira: O pano artesanal da República da Guiné-Bissau (1996)
Slike knyttetepper produseres i dag. Legg merke til panoen bak kvinnen! Gammel og ny pano møtes!
Bestill pano fra Henrique Sanches: Tel: +238 994 24 15